Om HatchWatch

HatchWatch anslår når døgnfluer og vårfluer klekker i norske vann og elver. Kartet viser over 19 000 vann med isgang fra satellitt, og lakseelvene med når fisken pleier å komme. Alt er bygget for én ting: at du skal vite når det er verdt å dra ut.

To typer prognoser

Steder med egen prognose (rundt 20). Her bruker vi målt luft- og vanntemperatur fra stasjoner. Klekkingen starter den første dagen to krav er oppfylt samtidig: varmen siden 1. januar har nådd en terskel, og vannet har nådd en viss temperatur. Der vi har observasjoner fra flere år, er terskelen kalibrert mot dem. I Kautokeino har modellen typisk bommet med rundt 3 dager.

Alle andre vann. Hvert vann har sin egen side med vær hentet for akkurat det stedet, justert for høyden.

• Vulgata starter når varmen siden 1. april har nådd et fast nivå. Der den er testet (Østlandet og Kautokeino), bommer den typisk med rundt 5 dager.
• Marginata starter når isen har gått og våren har gitt nok varme, vespertina en uke senere.
• Grandis regnes på samme måte som vulgata, med et høyere nivå. Den er bare sjekket mot artsfunn, ikke mot klekkestart, så den er et grovt anslag.
• Skjoldkreps og marflo vises der de er funnet, med periodene fra norsk forskning på Hardangervidda.

Vi sier alltid tydelig om en art er funnet i vannet eller ikke. Står det «Ikke registrert her», gjelder anslaget bare hvis arten faktisk finnes der.

Isgang fra satellitt

Vi leser isgangen fra Sentinel-2-bilder for hvert vann over 10 hektar, år for år tilbake til 2017. Om våren sjekkes hvert vann annenhver dag. Typisk bom er 4–5 dager mot målt isgang; skyer kan gjøre tidsrommet lengre. Før satellitten har sett isen gå, anslår vi isgangen ut fra hvor mye varme akkurat det vannet pleier å trenge, justert for hvor mye snø som ligger.

Spinnerfall og forhold

Spinnerfall-vakta ser på kveldsværet (vind, vindkast, temperatur, skyer, regn, fuktighet og trykk) de ukene vulgata er i sesong. Den bygger på fluefiskelitteratur og er ikke kalibrert mot observasjoner ennå.

Laks

For lakseelvene viser vi når fisken typisk kommer gjennom sesongen, ut fra flere års data, og vannføring og vanntemperatur fra NVE der det finnes en målestasjon.

På tur

Turkartet viser Kartverkets topografiske kart med merkede stier, og parkering, bommer og gapahuker fra OpenStreetMap. Du kan tegne en tur, se høydeprofil og turtid, lagre den og dele den. Vannsidene viser dybdekart der NVE har loddet vannet, og snødybden i fjellet om våren. Fangstdagboka lagrer tid, sted, vær og modellens anslag med ett trykk, og kan lastes ned som Excel.

Usikkerhet

Tenk på prognosen som en værmelding. Tidlig i sesongen er usikkerheten større, fordi mer av været ligger foran oss. Etter hvert som målingene kommer inn, krymper den. Naturen er likevel uforutsigbar, så bruk HatchWatch som veiledning, ikke fasit.

Bedre for hvert år

Hver vinter kalibrerer vi tersklene mot observasjonene fra sesongen som gikk. Det er derfor hver melding om klekking er så verdifull, særlig når du skriver hvilket vann og hvilken dato. Meld klekking her.

Datakilder

• MET Norge: målt vær og værvarsel for stedene med egen prognose
• Open-Meteo (ERA5 og værmodeller): vær ved hvert enkelt vann
• NVE: vanntemperatur og vannføring, innsjødatabasen og dybdekart
• seNorge (NVE og MET): snødybde og snømengde
• Copernicus Sentinel-2 via Google Earth Engine: isgang, behandlet av HatchWatch
• Artsdatabanken og NINA via GBIF: insekter, krepsdyr og fisk registrert per vann
• Kartverket: turkart, turruter og høydedata
• OpenStreetMap og OpenFreeMap: bakgrunnskart, parkering og gapahuker
• Miljødirektoratet: lakseførende elver
• NGU: kalk i berggrunnen
• EOX: satellittkartet (EOxCloudless, bearbeidede Copernicus Sentinel-2-data)
• Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA): vulgata-vann og fisk satt ut i Oslomarka
• Forskning: blant annet Qvenild m.fl. (skjoldkreps og marflo), Brittain (døgnfluer) og Gullefors (vårfluer)
• Fluefiskere: klekkeobservasjoner fra hele landet (bidra med dine her)

Bygget av

Stian Midtdal, som et hobbyprosjekt. Tilbakemeldinger og observasjoner mottas med stor takk.